>

analytics

torsdag 4. februar 2016

Probiotika som tetter tarmen..


Det skjer mye på probiotika-fronten for tiden. Mye forskning gjenstår, men i takt med at teknologien galopperer fremover, er også mulighetene til å analysere effekten av våre gode hjelpere på god vei i riktig retning.
Forskjellige typer bakterier i tarmen vår, har forskjellige oppgaver. Dette kan være årsaken til at en type probiotisk tilskudd ikke nødvendigvis hjelper noe særlig. Mange har en tendens til å gi opp fort, når man ikke merker noen snarlig bedring, men det er viktig å teste ut forskjellige tilskudd for å finne det som er best for deg. Dette kan være en omstendelig og vanskelig oppgave, og derfor er det lurt å sette seg godt inn i hva de forskjellige bakterienes oppgaver i tarmen. Har du f.eks histamin-intoleranse, så er det flere typer bakterier du ikke bør ta - og vise versa. Eksempler på dette er L.Casei og L.Bugaricus som produserer L. Histidine Decarboxylase, som konverterer Histidin til Histamin.



Sjeldnere vondt i magen, mindre følelse av "ballong-mage" og bedre toalettvaner. Dette ble resultatet for de pasientene som fikk en helt spesiell probiotisk bakterie i en periode på 4 uker.
Ca 80% opplevde at magesmertene ble betraktelig redusert. Studien er fransk /indisk og nylig publisert i "Journal of Gastroentorology". Det er bakterien Lactobacillus Plantarum som har blitt testet på 214 pasienter med IBS eller lignende mageproblemer i alderen 18 til 70 år.
Halvparten fikk en daglig dose bakterien L. Plantarum og den andre halvparten fikk en helt lik kapsel, uten virksom substans. Hverken leger, forskere eller pasienter visste hvilke som fikk hva, noe som kalles en dobbelblind studie.

Resultatet for bakteriebehandlingen:
  • Mindre smerter. Blant de pasienter som fikk L. plantarum fikk 51.9 prosent signifikant mindre vondt i magen, det vil si at smerte ble notert færre ganger per dag.
  • Bedre toalettvaner. Problem med diare eller hard mage ble redusert allerede etter to uker. Hvert toalettbesøk måtte noteres av forsøkspersonene og inn-rapporteres.
  • Allmenn bedring. Da forsøkspersonene skulle evaluere om behandlingen hadde vært bra eller utmerket, svarte ca 8 prosent i placebo-gruppen at den hadde vært bra. Blant de som hadde fått bakterien, svarte 78 prosent at det hadde vært en utmerket behandling, og at de ville fortsette å ta tilskuddet.

gode-tarmbakterier

Svenske forskere har nylig lagt frem en rapport om de spesielle egenskapene i.f.t lekk tarm, hos denne spesielle, probiotiske organismen, Lactobacillus Plantarum. De har testet bakterien både dyr og mennesker, og evaluert effekten av denne tarmbakteriens evne til å bidra med gjenopprettelsen av en lekk tarmvegg,
L. Plantarum ser ut til å bidra til en positiv immunmodulering og en forbedring av slim-barrieren, som hindrer at stoffer i tarmen siver inn i resten av kroppen.  
Bakterien synes også å kunne forhindre overvekt, ifølge forskere ved Lunds universitet.
"Rotter som fikk denne spesielle melkesyrebakterien fra de var i livmoren og til voksen alder, la på seg betydelig mindre vekt enn andre en annen gruppe med rotter, selv om  begge gruppene av rotter spiste samme mengde høy-energimat."



Image courtesy of Dream designs at FreeDigitalPhotos.net

onsdag 3. februar 2016

Histaminer og hetetokter fra et visst sted

Som om det ikke allerede var nok mat man måtte holde seg unna - og mange nok hensyn å ta, så kommer disse histaminene inn i bildet og truer med å ta fra en stakkar halvparten av de 10 matvarene som du kan spise (på en god dag..) Kjenner du deg igjen? Er du en av de som er frustrert av stadig tilbakevendende symptomer, selv om du gjør alt som står i din makt for å unngå å trigge immunforsvaret? I så fall - velkommen i histamin-klubben! 
Kanskje du er av de som har hatt allergier så lenge du kan huske og er klar over at histaminer spiller en rolle for eksemen eller snuen, men du har ikke vist at det kan være en kobling mellom en lekk tarm (LGS) og denne allergien. At maten du spiser kan ha noe å si for allergien, har kanskje aldri falt deg inn - og kryssallergier er noe som bare finnes i skolebøkene..Kanskje har du ikke engang hørt om begrepet lekk tarm før i dette minutt, men da har du litt å ta igjen, jeg lover..
Kanskje har du såpass mange år på baken at du har kommet i overgangsalderen eller er på god vei inn i den..Hvis du har LGS, histamin og/eller mat-intoleranser fra før, så skal du da ha takk..Symptomene på alt dette overlapper hverandre til de grader og det er en håpløs oppgave å skulle prøve å nøste opp i hva som er hva..
Hetetoktene som våre formødre akket seg for..jo, da de kommer, vær du trygg.. men disse MÅ da være av en helt annen grad en de de fleste opplever; Her snakker vi altså om hetetokter som ikke kan ha sitt opphav noe annet sted enn....ja, jeg sier det.. i Helvete! Som kommer som en tsunami og slår deg fullstendig i bakken, hensynsløst og helt uten forvarsel!




Jo, da..du kjenner at den kommer...fra det innerste indre i bekkenet..slynger seg rundt tarmene, eggstokker og livmor..kaster seg rundt magesekken og tar tre strafferunder rundt lever og galle, før den hveser oppover brystet og halsen..tar et skikkelig kvelertak og.. stopper!
Den lette ansikts-rødmen som du husker din mor fikk, uteblir fullstendig...Rare greier...ikke en gang en alminnelig, gammeldags hetetokt kan man få oppleve.. Bølgen har likevel ikke tenkt å trekke seg tilbake med det første..den varer i noe som virker som minst et kvarter..
Mens du vrenger av deg lag på lag, puster som en hvalross og gir fra deg lyder du ikke visste du kunne fremføre, takker du din skaper for at du hadde kommet ut av butikk-køen og slapp tilskuere til opptrinnet også denne gangen..
Når den omsider rygger tilbake og drar med seg den lille rest av energi du hadde på lager, forbanner du din skaper for at du aldri får oppleve å være mann i denne verden, mens du ber til samme øvrighet om at det er minst et kvarter til neste gang..;/

Mer om histaminer og overgangsalder en annen dag..:)

søndag 31. januar 2016

Tarmen - vår andre hjerne

I vår stadige søken etter lykke og god helse, er det få som tenker over at det vi søker etter, kanskje befinner seg rett på innsiden av vår egen kropp. Forskningen viser at svaret på vårt velbefinnende faktisk kan handle om hvorvidt vi har de riktige bakteriene i tarmen eller ikke. En studie, publisert i 2011 av National Academy of Sciences, bekrefter at Vagus-nerven er hoved-veien våre tarmbakterier benytter, for å overføre informasjon til hjernen. 

Vagus-nerven er bokstavelig talt svært sentral, ettersom den går gjennom midten av kroppen, fra hjernen til tarmen. Mysteriet gut/brain-forbindelsen blir noe enklere å forstå, når vi vet at hjernen og tarmen faktisk er nesten biologisk identiske i oppbyggingen.





Vondt i humøret
Det er på tide å innse at tarmen er “vår andre hjerne” og at den i stor grad kan påvirke vårt humør, sinnstemning og psykiske helse. Nyere forskning viser at å ignorere tarmen kan få alvorlige, psykologiske konsekvenser og det er liten tvil om at riktig næring til vår tarmflora er ekstremt viktig, allerede før vi er født. Dette gjelder, som tidligere trodd - ikke bare for tarmfunksjonen, men også for hjernefunksjonen. “Psykiske ubalanser” eller “unormal oppførsel” kan gjerne ha en fysisk forklaring - og ikke nødvendigvis omvendt. 

Det vil nok enda gå noen år før en typisk “Ibs-er” får spørsmålet: “Men hvordan har du det egentlig med tarmen” når hun bryter sammen på legekontoret. Vi kan jo håpe at våre barn eller barnebarn (som uheldigvis blir arvelig belastet med “svake tarmer”) etterhvert får oppleve å bli tatt mer på alvor når de oppsøker en typisk fastlege.. 



Tarmflora gjennom historien:
Tanken om at helseproblemer kan stamme fra fordøyelsen kan spores helt tilbake til det gamle Egypt, og ideen ble senere videreutviklet av grekerne.

Da mikrobiologien vokste fram på 1800-tallet fikk hypotesen en viss vitenskapelig støtte og autointoksikasjon ble anerkjent av medisinen. Dette var mikrobejegernes tid, og bakterier ble ansett som rota til nesten alt ondt.
Resultatet var at mange leger begynte å foreskrive tarmskyllinger og det som verre var.
"Det ble voldsomt overdrevet og man innførte forferdelige behandlingsmetoder. Folk med psykiske lidelser fikk for eksempel operert bort tykktarmen", forteller Jørgen Valeur, assistentlege ved Klinikk for medisin ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.

I Europa fikk over 10 000 pasienter fjernet tarmen, forteller Midtvedt, professor emeritus ved Karolinska Institutet i Stockholm.
Men allerede på begynnelsen av 1900-tallet begynte det å bli klart at tarmbehandlingene ikke virket. Vitenskapen kunne heller ikke bekrefte hypotesen om autointoksikasjon.
Ideen om autointoksikasjon ble umoderne og kom i vanry, og tarmfloraen ble viet minimal oppmerksomhet. 

"Da jeg studerte sto det én setning om tarmfloraen i bøkene, og den var omtrent som følger: Tarmbakteriene kan utgjøre inntil 50 prosent av massen av feces (avføring) og kan være av betydning for dens konsistens”, forteller Tore Midtvedt, Professor Emeritus ved Karolinska Institutet i Stockholm.

Den labre interessen skyldtes antagelig både historien og mangelen på redskaper til å undersøke de ørsmå innbyggerne i kroppen. Men i de siste åra har teknologiske nyvinninger åpnet døra inn til bakterienes verden. Nå eksploderer forskningsfeltet.
"Det er snakk om en ny æra innen medisinen – mikrobiomets æra", sier Valeur.

Kilde: forskning.no